Workshop på Waddesdon Manor

Meritokratiets far hedres. I år er det 100 år siden den britiske sosiologen og statsmannen, sir Michael Young ble født. Dette ble blant annet markert ved en konferanse og en middag i regi av The Young Foundation og The Rothschild Foundation den 22. januar. Vertskap for arrangementene var Lord Jacob og Baronesse Hannah Rothschild og foregikk på deres gods utenfor London, Waddesdon Manor. Utvalgte internasjonale og norske stiftelser var representert, deriblant Buffett, Clintons, Fairbairn og Rockefeller.

For oss sosiologer står Michael Youngs bok The rise of the Meritocracy (1958) i en særstilling, og jeg gledet meg til å delta. Konferansen var bredt anlagt, både når det gjelder tema og representasjon. Siktemålet for The Young Foundation er å etablere et fond for det de kaller Gender Futures og et Center for Excellence for å samle og spre kunnskap, om kjønnsforskjeller i utdanning og i de nye kreative yrkene. Drøftelsene i arbeidsgrupper spente fra sosial innovasjon til likestillingsutfordringer i helsesektoren og grunnutdanning.

Et viktig siktemål for konferansen var å knytte nye nettverk. For meg var det eksepsjonelt vellykket både under konferansen og middagen, hvor baronesse Hannah Rothschild var en kunnskapsrik og generøs vertinne. Hun er den første kvinnen i Rothschild-dynastiet som har fått anledning til å arbeide i familiekonsernet.

Eng. A third step in the process of sharing my Norwegian experiences in the area of gender equality in business and society was my participation in two events on January 22, 2015 organized by The Young Foundation in partnership with The The Rothschild Foundation. A Gender Futures Workshop and a Michael  Young Centenary Inaugural Dinner took place at Waddesdon Manor in Buckinghamshire, which is the home of the Rothschilds.

Edinburgh University

Tirsdag 2. desember holdt jeg foredrag for skotske embetsmenn (og kvinner), parlamentarikere og forskere om de norske erfaringene fra kvoteringsloven i styrene for allmenaksjeselskaper. Det er en oppfølger av et foredrag jeg holdt i England for to år siden, sammen med den norske styreproffen Mai-Lill Ibsen. I London var seansen i ærverdige House of Commons. I Skottland var vi først i Departementssenteret på Victoria Quay, deretter  i Moray House, som er en del av universitetets pedagogiske fakultet. Bygningen har tidligere vært både herskapshus og Montesorriskole. Begge presentasjonene ble overført til Glasgow, hvor det skotske næringsdepartementet holder til og hvor medlemmer av Nordic Horizons kunne følge foredragene og delta i debattene.

 

På gamle tomter

Når jeg er ute og holder foredrag blir jeg alltid bevisst på lokalet jeg skal møte tilhørerne i.

Når jeg er på Solstrand Hotell og Bad, gir det mye gjenkjennelse og mange rike minner fra flere tiår. Det har vært min faste arbeidsplass opp til ti uker i året de siste 15 årene, og det er alltid godt å komme tilbake der.

De siste månedene har jeg vært i Storstuggu på Røros Hotell, i Rauma kulturhus den dagen beboerne under Mannen ble evakuert, men også på Eldorado og Fornebu. Jeg savnet kruttrøyken i Nordens største bokhandel midt i Oslo, og flyduren på den hypermoderne hotellet på Fornebu. Men du verden, så kjekt det er når gamle tomter får nye funksjoner.

I Skottland er forholdene annerledes. I Edinburgh er det gamle funksjoner på nye tomter, og delvis nye funksjoner på nye tomter. Da det nye skotske parlamentet ble åpnet i 1999, var det i en modernistisk bygning rett over gaten fra dronningens residens i Holyrood. I nabobygningen sitter ministrene og deres rådgivere, bortsett fra industriministeren som er lokalisert i Glasgow. Departementene, derimot, ligger på den andre kanten av byen i det som var det gamle Scottish Office. Forklaringen vi fikk var at den gangen beslutningen om byggingen av Parlamentet ble fattet, var embetsverket engelsk. Da var det greit å få litt avstand. Bedre å "bo" i nærheten av dronningen, som sjeldent er hjemme, enn å husere sammen med embetsverket som er der hele tiden, tenkte vel de ferske parlamentarikerne. En duft av "Yes, Minister" er lett gjenkjennelig i den skotske hovedstaden.

Konflikthåndtering i borettslag

De to første lørdagene i november har jeg hatt gleden av å treffe flere hundre styremedlemmer og tillitsvalgte i borettslag i Bergen og Trondheim. Dette er de jeg kaller hverdagsheltene i styreverden. Når folk bor tett på hverandre, er konfliktpotensialet stort og delikate utfordringer havner gjerne i styret. Det er krevende å gripe inn overfor naboer som lider, isolerer seg eller ikke kjenner alle reglene og tradisjonene som fins i etablerte nabolag. Det var derfor gledelig å høre om alle de kloke og aktive medlemmene som organiserer gatefester, lager urtehager og bakerovner mellom blokkene. Heltene hjelper til og tar kontakt og de beste styrene forvalter fellesverdier på en fremtidsrettet og trygg måte.